Når svart blir hvitt

Påtroppende biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland går inn for at det innføres et eget rituale i kirken for homofile som inngår partnerskap. Jörgensen er med i en frittstående arbeidsgruppe som arbeider med å ta fram forslag på et velsignelsesrituale for homofile som har ingått partnerskap. Han er klar over at hans deltagelse i dette projektet kan väre i strid med hans biskopsembete. Men det virker ikke som om det bekymrer den snart blivende biskopen. Biskopsembetet som har som oppgave å bevare kirkens enhet, våke over lären og som hyrde lede fårene på den rette veien omdefinieres av Jörgensen uten så mye som å rykke på skuldrene. Nå er det ikke lenger troheten til skriftene som Guds Ord som gjelder. Istedet er det troheten til sin egen private mening og oppdraget å drive igjenom sin egen teologiske åpenbaring som blir viktigst. At dette leder til problemerbåde pastoralt og ökumenisk om det skulle innföres er inlysende.

Den svenske kirken har allerede bestemt seg for å opprette en egen kirkelig velsignelsesakt for homofilepar. Noe som har bidratt til at den svenske kirken risikerer å gjöre seg selv til en kristen sekt sett med öynene til den övrige kirkefamilien. Som et resultat av denne besluttning har Den Russisk Ortedoxe kirke avbrutt all ökumenisk arbeid med den svenke kirken. Den vei som Jörgensen har har begitt seg inn på er selvsagt illevarslende med tanke på det ansvar han selv har og som kirken har i å veilede det norske folket i tros- og moral-spörsmål. Men det kan også före til at Den Norske Kirke blir isolert i sitt internasjonale ökumenske arbeide.

Fölgende ord fra Esekiel 22:26 föles meget aktuelt:
Dets prester gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer; mellem hellig og vanhellig gjør de ingen forskjell, og de lærer ikke å skjelne mellem urent og rent; for mine sabbater lukker de sine øine, og jeg blir vanhelliget midt iblandt dem.