Efeserbrevet og enhet

Talte om "Enhetens Ånd" i går under gudstjenesten i Troens Ord. Med utgangspunkt i Efeserbrevet gikk jeg igjennom hva Paulus skiver om enhet.

Paulus maler for oss et fantastisk bilde av hva enheten er og hva den resulterer i. Han viser i Efeserbrevet hvordan enhet er fullbyrdelsen av Guds store frelsesplan. Enheten uttrykker fullbyrdelsen av forsoningen. Det som er splittet, adskilt og istykkerrevet blir sammenføyd, helbredet og gjenopprettet i harmoni. Paulus skriver i Efes 1:10 :
"Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham."
Videre tar Paulus utgangspunkt i den situasjon som var rådende i mange menigheter på den tiden – spenningen mellom de messianske jøder og de hedninge-kristne – og beskriver hvordan fiendskapet og skillet mellom disse to grupper er tatt bort i Jesu forsoningsdød. Men ikke bare er fiendskapet tatt bort. I efeserbrevet dras forhenget til siden og vi får se hvordan hedningene(vi) nå har fått del i Messisas som vår konge, og dermed også fått medborgerrett i Israel, og dermed fått del i paktene med alle deres løfter. Vi har fått del i evighetens håp og Gud selv…
Enheten betones med enorm tydelighet. I ett legeme forsonet han oss(jøder og hedninger) og gjorde oss til ett nytt menneske, slik at vi begge har adgang til Faderen i én Ånd. Vi vokser opp til et hellig tempel i Herren. Det er bare ett tempel – noe annet var fullstendig utenkelig. Som medborgere i ett rike, under én konge, og som husfolk i én familie skal vi sette « alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
4 én kropp, én Ånd,
slik dere fikk ett håp da dere ble kalt,
5 én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Far,
han som er over alle
og gjennom alle og i alle.» (Efes 4:3-6)

I dag lever vi som kristne i en historisk virkelighet av tidligere splittelser. Skillet mellom Øst- og Vestkirken i år 1054, splittelsen på 1500-tallet som rev Vestkirken i to deler – den protestantiske kirken og Katolske kirken, og de splittelser innen den protestantiske kristenheten som fram til i dag har ledet til ca 32.000 ulike kirkesamfunn…
Selv om ikke vi personlig har vært involvert i de splittende handlinger og ord som skjedde en eller annen gang i historien er vi allikevel ansvarlige i dag for å bidra aktivt til å helbrede sårene og arbeide for forsoning mellom menigheter og kirkesamfunn.

Kommer tilbake med mer …

Straffer Gud? - en kommentar til Haakonsens foredrag i Sarpsborg

Temaet "Guds straff" har blitt aktuelt å diskutere etter det foredrag som statsviter Per Haakonsen holdt i KrF Sarpsborgs regi. Det finnes flere ulike dimensjoner som er verd å nevnes i forbindelse med den "storm" som raste i etterkant av foredraget i Sarpsborg.
For det første er det på sin plass å nevne at Per Haakonsen begikk et tydelig overtramp da han i sitt foredrag dro inn Utøya-hendelsen og Alexander Kielland ulykken. Å berøre Utøya i den kontekst det nevnes så nære på selve hendelsen var meget uklokt. I respekt for de som er direkte berørt av tragedien og fortsatt er i en sørgeprosess burde dette ikke vært nevnt. Å bruke en slik uhyggelig hendelse som Utøya til inntekt for å vinne fram med egne synspunkter skaper selvsagt reaksjoner.
Dessuten er temaet om "Guds straff" et teologisk emne som fortjener mer respekt enn å bli nevnt i forbifarten i slutten av et foredrag. Det som gjør at så mange har reagert på foredraget er nettopp Haakonsens egne og høyst private spekulasjoner om at massakren på Utøya kunne være en "advarsel" fra Gud. Slike spekulasjoner og suspekte fantasier egner seg ikke fra noen talerstol.
Og til alle som ble rammet av massakren på Utøya er det bare å beklage på det dypeste at slike spekulasjoner forekommer i kristne miljøer. Jesus viste med sitt liv at han kom for å trøste de sørgende, helbrede de med sønderbrutte hjerter og gi liv og håp til mennesker. Det er også menighetenes og kirkenes oppdrag i dag.
I alle tider har folk vært fristet til å sette seg som dommere over andre menneskers liv. Når ulykker, lidelser og tragiske hendelser har rammet individer eller grupper av mennesker har det alltid funnets de som har brukt dette til å argumentere for sin sak eller sitt budskap. Vi ser dette tydelig i Lukas evangeliet kapittel tretten hvor Jesus svarer ganske skarpt og nærmest tordner mot folks spekulative fantasier om mulige årsaker til hvorfor noen ble drept i en massakre som Herodes hadde stått bak. Jesus avviser kontant alle spekulasjoner om at det skulle finnes noen forbindelser mellom ulykker, massakrer og lidelser og Guds straff. For å understryke og poengtere at de IKKE skulle spekulere om en eventuell sammenheng mellom syndige gjerninger og ulykker, nevner Jesus også en hendelse der tårnet i Siloa raste og drepte atten uskyldige. Jesus avviser bestemt at det skulle ha noe å gjøre med at ofrene hadde syndet mer enn andre.

Når alt dette er sagt vil jeg også kort kommentere første delen av foredraget som Haakonsen holdt. Nesten hele foredraget var en historisk gjennomgang av antisemittismen i Norge. Det er et viktig tema som burde belyses mer. Men derfor at det er så viktig å få belyst, burde man være ekstra nøye med å presentere fakta og unnlate å legge til personlige tolkninger og ideer som kan ta fokuset bort fra selve budskapet. Gjennom å presentere historien så nøyaktig og korrekt som mulig – og gjerne med detaljer og vitners egne opplevelser – taler historien for seg selv. Dessverre druknet foredragets egentlige innehold i Haakonsens egne få og korte spekulasjoner.

Remi Høidahl
Pastor i menigheten Troens Ord, Sarpsborg

Med heliga händer upplyfta till Gud

Text: Remi Høidahl

Med heliga händer upplyfta till Gud
Till jorden du sände änglabud
Messias skall födas i enkelhet
Från evig himmelsk härlighet
Med heliga händer upplyfta till Gud

Vi tackar dig för jungfrun ren
Som villigt gav oss Guds strålglans sken
I honom vi skådar Guds kärleks prakt
På sonens akslar vilar makt
Vi tackar dig för jungfru ren

I Betlehem på halm och strå
En konung föds för att i döden gå
Barnet mjukt och ömt skall lida
Mot Satans härsmakt han måste strida
I Betlehem på halm och strå

Mot krubbans brädor han lägges ned
Snart han spikas upp på korsets träd
Barnet ömt i jungfruns armar
Med genomstungna händer han mig omfamnar
Mot krubbans brädor han lägges ned

Helige Gud i treenighet
Du sände din Son i mänsklighet
Försoning och frälsning (var) ditt eviga råd
I sonen vi ser din stora nåd
Helige Gud i treenighet

Herre Gud av evighet
Vi priser dig med salighet
Fröjd och jubel hörs denna natt
När himlen ger sin största skatt
Herre Gud av evighet

Med upplyfta hjärtan vi Gud tillbeder
Nu firas Julen i alla städer
Frälsaren är född i Davids stad
Du folk och värld, var glad, var glad
Med upplyfta hjärtan vi Gud tillbeder

Tårer

Av Remi Høidahl

Tårer drypper fra mitt kinn
Hvem kan trøsten bringe inn
Kan den tilgis denne synd
Håpets tråd er veldig tynn

Tårer renner sakte ned
Sorgen svær som blodrød sne
Alene byrden bæres får
Ingen inn i hjertet når

Tårer strømmer heftig fram
Smerten kjennes i min barm
Angrer at jeg gav deg nei
Herre kan du frelse meg

Tårer faller på meg når
Over meg du kjærlig står
Varmt og ømt omsluttes jeg
Når du tar meg inntill deg

Tårer tørkes av deg bort
Når jeg mot deg ondt har gjort
All min synd han renser vekk
Tårer blir til Livets bekk

En ström av liv

Text: Remi Høidahl

En ström av liv från dina sår
Flödar mot mig här jag står
Jag lyfter händer till dig Gud
Jag tror och tar emot just nu

En flod går fram från korsets trä
Den når mig när jag böjer knä
Guds stora nåd översköljer mig
När han tar mig nära sig

Blodet flödar från din öppna sida
För synd och skam du ville lida
I ditt blod jag frälsning har
Jag är ditt barn - du är min Far

Du ropar ut det är fullbordat
Världens synd blir nu försonat
Tack att du i döden går
Fri från synd jag hos dig står

Graven är tom - du lever nu
Jag ger dig allt -det är bara du
Ingen annan jag söker här
Du är den min själ har kär

Herlig start i Finland

Igår var det ungdomsmöte i menigheten Arkki i Järvenpää i Finland. Da det var dags for meg å preke, merket jeg med en gang at Gud virkelig ville bryte igjenom i ungdommers liv. Det var som å gå opp i en boksnings ring og gyve lös på motstanderen. (Nå var det ikke ungdommene jeg gav meg lös på:-) ...) Jeg prekte at grunden for tro (å leve et overnaturlig liv i det mirakulöse) er vissheten om at Gud er en god Far. Jesus kalte dispiplene og sa: "Fölg meg!". Det var ikke bare et kall til å fölge Jesus geografisk - fra plass till plass, det var et kall til å bli som Jesus, leve som Jesus, tale som Jesus og gjöre som Jesus! Om det ikke er mulig - da er Jesus en bedrager. Men om det er mulig - da utfordrer disse ordene oss til å ta Jesu ord og våre egne liv på alvor.

Jeg talte videre bl. annet om at grunnen for tro er vissheten om at Gud er en god Far. Og at den vissheten kommer dgjennom at Den Hellige Ånd åpenbarer dette for våre hjerter. For at åpenbaring skal komme til oss må vi vende oss til Kristus og omvende oss fra synd. Åpenbaring er for de som elsker Gud.

Da vi gikk inn i avsluttningen av preknen var Guds närvär mektig manifestert. Et progfetisk ord, gjennom tunger og tydning, utfordret konkret ungdommer å ta sine liv og sitt kall på alvor. Flere mötte Gud på dypet. Det var tårer, innerlige bönner og deretter glede. Å se smilet, gleden i öynene, og samtidig tårer som strömmet ned for ungdommers ansikter var FANTASTISK!!! Takk Jesus for din godhet og trofasthet! Vi ber om at det du gjorde i går i ungdommers liv skall bäre rik frukt. Amen!

Idag er det bibelundervisning kl 14:00 og deretter menighetens hovedgudstjeneste kl 16:00. Kl 14:00 skal jeg undervise om "Tro som overvinner verden". Kl 16:00 planlegger jeg å preke om "Gud vil gi deg bönnesvar!"

Ikveld blir det å dels forbrede bibelskolen for mandag. Da skal jeg ha 2klasse i repitisjonsemne "Tro". Dels blir det å fölge valget i Sverige. Ser ut til å bli riktig spennende...

Be, så skal dere få!

Jesus sier i Matt 7:7-8 Be, så skal dere få...for hver den som ber, han får..."

Bønn er kanske den mest uutnyttede resurs som finnes tilgjenlig for mennesket. Gud oppfordrer oss til å be - om og om og om igjen! Hvorfor? Jo, derfor at han vil gi oss bønnesvar. I Herrens bønn lærer Jeus oss å be: "Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden." Det er gjennom de troendes bønner som Guds vilje og manifestasjonen av Guds rike blir synlig på jorden, i vårt land, i våre menigheter, i våre familier og våre liv. Jakob sier i sitt brev (4:2) om bønn at: "Dere har ikke, fordi dere ikke ber." Med andre ord er Guds oppfordring til oss om å be et uttrykk for Guds lengsel etter å se sin gode vilje bli til virklighet i våre liv.
Men hvorfor er bønn så vanskelig? Hvorfor skal det alltid være en slik kamp rundt det å be? Dels har vi en fiende, djevelen, som skyter brennede piler og frister oss til ikke å be. Tregheten, trøttheten og motstanden mot å be er mange ganger et yttre angrep. Jesu tre nærmeste disipler som skulle kjempe med Jesus i bønn i Getsemane sovnet av bedrøvelse og deres øyne var tunge av søvn. Disse disipler som var vant med natte-jobb som fiskere kjempet med å våke i bønn, men kunne ikke klare det. På samme måte opplever også vi en trøtthet og motstand mot å be. Men om vi overvinner denne trøtthet, kommer vi til å oppleve at i bønnen finnes styrke, fornyet kraft og herlige bønnesvar.

Fortsatt står disse ordene fra Jeus fast. Ikke som vakker poesi, men som virklighet og himmelske løfter. I bønnen brytes begrensninger, troen vekkes til liv, Guds løfter blir levende og Jesu nærhet blir konkret og virkelig.

Be, så skal dere få!