Efeserbrevet og enhet

Talte om "Enhetens Ånd" i går under gudstjenesten i Troens Ord. Med utgangspunkt i Efeserbrevet gikk jeg igjennom hva Paulus skiver om enhet.

Paulus maler for oss et fantastisk bilde av hva enheten er og hva den resulterer i. Han viser i Efeserbrevet hvordan enhet er fullbyrdelsen av Guds store frelsesplan. Enheten uttrykker fullbyrdelsen av forsoningen. Det som er splittet, adskilt og istykkerrevet blir sammenføyd, helbredet og gjenopprettet i harmoni. Paulus skriver i Efes 1:10 :
"Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham."
Videre tar Paulus utgangspunkt i den situasjon som var rådende i mange menigheter på den tiden – spenningen mellom de messianske jøder og de hedninge-kristne – og beskriver hvordan fiendskapet og skillet mellom disse to grupper er tatt bort i Jesu forsoningsdød. Men ikke bare er fiendskapet tatt bort. I efeserbrevet dras forhenget til siden og vi får se hvordan hedningene(vi) nå har fått del i Messisas som vår konge, og dermed også fått medborgerrett i Israel, og dermed fått del i paktene med alle deres løfter. Vi har fått del i evighetens håp og Gud selv…
Enheten betones med enorm tydelighet. I ett legeme forsonet han oss(jøder og hedninger) og gjorde oss til ett nytt menneske, slik at vi begge har adgang til Faderen i én Ånd. Vi vokser opp til et hellig tempel i Herren. Det er bare ett tempel – noe annet var fullstendig utenkelig. Som medborgere i ett rike, under én konge, og som husfolk i én familie skal vi sette « alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
4 én kropp, én Ånd,
slik dere fikk ett håp da dere ble kalt,
5 én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Far,
han som er over alle
og gjennom alle og i alle.» (Efes 4:3-6)

I dag lever vi som kristne i en historisk virkelighet av tidligere splittelser. Skillet mellom Øst- og Vestkirken i år 1054, splittelsen på 1500-tallet som rev Vestkirken i to deler – den protestantiske kirken og Katolske kirken, og de splittelser innen den protestantiske kristenheten som fram til i dag har ledet til ca 32.000 ulike kirkesamfunn…
Selv om ikke vi personlig har vært involvert i de splittende handlinger og ord som skjedde en eller annen gang i historien er vi allikevel ansvarlige i dag for å bidra aktivt til å helbrede sårene og arbeide for forsoning mellom menigheter og kirkesamfunn.

Kommer tilbake med mer …