Temaet "Guds straff" har blitt aktuelt å diskutere etter det foredrag som statsviter Per Haakonsen holdt i KrF Sarpsborgs regi. Det finnes flere ulike dimensjoner som er verd å nevnes i forbindelse med den "storm" som raste i etterkant av foredraget i Sarpsborg.
For det første er det på sin plass å nevne at Per Haakonsen begikk et tydelig overtramp da han i sitt foredrag dro inn Utøya-hendelsen og Alexander Kielland ulykken. Å berøre Utøya i den kontekst det nevnes så nære på selve hendelsen var meget uklokt. I respekt for de som er direkte berørt av tragedien og fortsatt er i en sørgeprosess burde dette ikke vært nevnt. Å bruke en slik uhyggelig hendelse som Utøya til inntekt for å vinne fram med egne synspunkter skaper selvsagt reaksjoner.
Dessuten er temaet om "Guds straff" et teologisk emne som fortjener mer respekt enn å bli nevnt i forbifarten i slutten av et foredrag. Det som gjør at så mange har reagert på foredraget er nettopp Haakonsens egne og høyst private spekulasjoner om at massakren på Utøya kunne være en "advarsel" fra Gud. Slike spekulasjoner og suspekte fantasier egner seg ikke fra noen talerstol.
Og til alle som ble rammet av massakren på Utøya er det bare å beklage på det dypeste at slike spekulasjoner forekommer i kristne miljøer. Jesus viste med sitt liv at han kom for å trøste de sørgende, helbrede de med sønderbrutte hjerter og gi liv og håp til mennesker. Det er også menighetenes og kirkenes oppdrag i dag.
I alle tider har folk vært fristet til å sette seg som dommere over andre menneskers liv. Når ulykker, lidelser og tragiske hendelser har rammet individer eller grupper av mennesker har det alltid funnets de som har brukt dette til å argumentere for sin sak eller sitt budskap. Vi ser dette tydelig i Lukas evangeliet kapittel tretten hvor Jesus svarer ganske skarpt og nærmest tordner mot folks spekulative fantasier om mulige årsaker til hvorfor noen ble drept i en massakre som Herodes hadde stått bak. Jesus avviser kontant alle spekulasjoner om at det skulle finnes noen forbindelser mellom ulykker, massakrer og lidelser og Guds straff. For å understryke og poengtere at de IKKE skulle spekulere om en eventuell sammenheng mellom syndige gjerninger og ulykker, nevner Jesus også en hendelse der tårnet i Siloa raste og drepte atten uskyldige. Jesus avviser bestemt at det skulle ha noe å gjøre med at ofrene hadde syndet mer enn andre.
Når alt dette er sagt vil jeg også kort kommentere første delen av foredraget som Haakonsen holdt. Nesten hele foredraget var en historisk gjennomgang av antisemittismen i Norge. Det er et viktig tema som burde belyses mer. Men derfor at det er så viktig å få belyst, burde man være ekstra nøye med å presentere fakta og unnlate å legge til personlige tolkninger og ideer som kan ta fokuset bort fra selve budskapet. Gjennom å presentere historien så nøyaktig og korrekt som mulig – og gjerne med detaljer og vitners egne opplevelser – taler historien for seg selv. Dessverre druknet foredragets egentlige innehold i Haakonsens egne få og korte spekulasjoner.
Remi Høidahl
Pastor i menigheten Troens Ord, Sarpsborg
På fredag kommer min podcast igång!
7 years ago
Tusen takk Remi, for et nydelig innlegg om Nådens og kjærlighetens Gud og ikke straffens gud.God Bless !
ReplyDeleteØystein Radich
Velformulert og flott. Og så stemmer det med hva Guds ord sier. Vi behøver teologer mer enn synsere...
ReplyDeletehelt enig, men hvor i bibelen har du det jesus sier fra?
ReplyDeleteDette er for svakt Remi. Tydeligvis har teologien formørket hvem Bibelens Gud egentlig er. Ja, Han er kjærlighet. Men også Dommens Gud. Vi burde studere Jeremias bok, og ikke tenke at dette var det slutt med da Jesus kom til jorden, døde på ett kors, oppsto og sitter idag ved Faderens hånd. Gud reiser faktisk opp Jeremia tjenester idag også, og sjelisk og falsk kristendom, ønsker ikke å ha noe med det å gjøre. Gud er ikke bare Lammet, men også Løven.
ReplyDeleteDessuten så tror jeg ikke Haakonsen spekulerer, han taler i profetisk ånd. Akkurat som Jeremy Hoff. Da er spørsmålet, skal vi vri hjernen litt, og kanskje sette spørsmålstegn med det man har lært, og i ydmykhet, be Gud å ransake vårt eget indre og om vår lære. For om det er vi som har feil, og Haakonsen rett, så kan det bety at vi er på kollisjonskurs med Israelsk Hellige, og vi trenger å vende om til Han.
Jeg savner en god del ydmyket fra trosmenigheten, der hvor jeg selv ble fostret. Gud har satt meg fri fra mange religiøse bindinger, bla. fra bedrag. Og det er så utrolig lett å se sannheten når ens egne løgner har blitt konfrontert, og man ydmyker seg, og vender om, og blir fri. Takk Jesus! Måtte Sannhetens Ånd veilede deg til den fulle Sannheten, sånn som Gud har tenkt, Han som har skrevet Guds Ord (det er ikke trosmenigheten som har gjort).