Mer av Jesus

Det er ikke uvanlig at vi mennesker foredrar det trygge og det vi er vant til istedet for det som er nytt, det ukente og det uvisse. Selvsagt finnes det mange utfordringer i enhetsarbeidet. Det er nok ingen som mener at ökumentikkens vei er enkel. Först av allt finnes det teologiske vansklige spörsmål, men også historiske hendelser som kan väre problematiske (f.eks forfölgelser etc).

For den som önsker det finns det sikkert tusener av ulike små saker, hendelser eller teologiske spörsmål å dykke ned i og som man kan holde opp imot troende fra andre leire. Vi er der vi er idag derfor at vi har en felles hisorie av teologiske og til og med militäre konflikter mellom protestanter og katolikker. Vi kan ikke snu klokka tilbake. Det som har skjedd har skjedd. Tidligere generationer stod mitt oppe i sin virklighet av strid - vi står i vår virklighet av en splittet og såret Kirke. Vårt kall er år bringe forsoning. Hvorfor er forsoning viktig?

Menigheten er Kristi kropp på jorden idag. Og Kristi kropp er splittet. Å tenke tanken at vår elskede Herres kropp er splittet og såret gjör vondt. Å vite at Jesu vittnesbyrd gjennom sin kropp fordunkles og forsvakes av denne splittelsen burde skape lengsel i oss etter å se en helbredelse og forsoning i kroppen. Den splittelse som idag er et faktum bringer vannäre over Jesu evangelium. Vi forkynner fred og forsoning til en fortapt verden, men vi kan ikke forsones selv med våre egne trossösken. Det gir ikke Bibelen eller noen kirke större troverdighet. Jesus bad om enhet mellom alle sina disippler - som enheten mellom Jesus og Faderen. Jesus sier at når den enheten manifesteres og synliggöres da kommer verden til å tro at Faderen har sent ham til verden og verden kommer til å forstå at Gud har elsket dem.

Det er her det begynner: Insikten og erkjennelsen av at vi har en dyp og alvorlig splittelse i Kristi kropp og at denne splittelse bringer vannäre over Kristus og det fordunkler evangeliets vittnesbyrd. I kjärlighet til Kristus og i vår lengsel etter at evangeliet skal få större gjennomslag i verden vekkes lengselen etter enhet.

I Galaterbrevet nevnes splittelse som kjöttets gerninger. I motsatts til dette virker Den Hellige Ånd fram kjärlighet og fred. Om man ser utover verden oppdager man at forsoning, fred og enhetsarbeid er noe Den Hellige Ånd virker fram over hele verden. For et par år siden kom jeg over en tidsskrift som beskrev det enhetsarbeide som pågikk mellom mange ulike ortodokse kirker i Midt-Östen. I bladet var det et foto av mange svartkledde eldre herrer(biskoper) og fordommene i meg vellet opp i mine tanker. Men da jeg leste det felles dokument de hade skrevet begynte jeg å gråte. Det var en slik varme, kjärlighet, lengsel etter enhet og forsoning og en ydmyk ånd som strålte ut av dette dokument at mine kalde fordommer smeltet fullstendig ned. Enhet er ikke bare et nytt prosjekt som visse kirkeldere holder på med. Enhet og forsoning er Guds kjärlighet manifestert. Enhetsarbeidet som pågår er et verk av Den Hellige Ånd. Og det pågår over hele verden.

Når Kristi kropp kommer sammen, kommer verden å se og forstå Guds kjärlighet. Hvorfor? Jesus blir mer synlig. Jesus blir mer påtaglig. Hans vesen, hans budskap og hans herlighet og kraft blir åpenbar for alle. Paulus sier (Efes 3:18-19)at det er bare når alle de troende er sammen at vi kan forstå fullheten av Kristi kjärlighet. Og bare da og bare på den måten skal menigheten bli helt oppfylt av Guds fullhet.

Ingen vet hvor det kommer til å ende. Ingen vet hvordan enheten mellom de troende skal bli virkliggjort. For mennesker er det umulig - men ikke for Gud. Vi kan velge å krampaktig holde oss fast i det gamle og trygge eller vi kan gjöre som Abraham - lyde Gud og gå ut i det ukjente og uvisse mot det som vi vet er Guds vilje og Guds hjertedröm -enhet i Kristi kropp.

Enhetsarbeidet er ikke noe annet enn lengselen etter allt dette. Det er lengselen etter mer av Jesus.